Fr� t�ka sin verden

10.01.2011 kl.00:24 i Vikingsida mi
2 kommentarer

�

Hun kom.

Hun kom ut av t�ka, kald og svart som vrei seg som ein orm mellom skitne hus, stryk dei og kosa blitt med r�yken fr� fabrikken, og vart eitt med den i kj�rleiksrus.

Eg h�rte henne ikkje kome f�r hun nesten gikk p� meg, ei lita tue av fast materie.

Med ein pukkel p� den unge ryggen. Eitt barn med ein tung sekk med koks. Andletet var svart av sot og redsel, og kroppen var liten og �m. Og det ville g� vidare, sin veg med b�ygd rygg og b�ygd sj�lvrespekt. Som ein gamal mann eller ein liten hund sl�tt av eigaren.

Og eg sa. Kor stal du koksen?

T�ka var enn� svart og gruva sine st�nn kom ifr� koksh�gdene, og barnet slapp posen og forsvann utan ord inn i r�yken.
Eg stod igjen med kapitalen i �ya, ein fornem herre i svart frakk og med ein stokk.
Og eg forsto ikkje svolten og redselen til det folk eg s� ned p�, dei menneska som kjempa for sitt liv og etablerte min �konomi

I svart verden, eter den kalde gruva og spyttar ut levande sjeler. Det er den langsame d�d.

Historiske leker. Del 2

06.01.2011 kl.09:46 i Vikingsida mi
Ingen kommentarer

Her kjem del to av historiske leker.

G� p� �rene
Utstyr: et utstyrt langskip med besettning.

Roerne holder �rene stille, rett ut. S� er det om � gj�re � g� p� �rene p� utsiden av b�ten, uten � falle i vannet. De beste (Olav �Digre� Trygvasson) kunne sjonglere med tre saxer samtidig?

Kilde: Olav Trygvassons saga. Regler fra Tegle glima v/ M. Wande.

Tafl (Brett, eller brettspill) min 2 pers. Passer for barn.

Glade i tunet
tavl de spilte,
gull i mengde
manglet de aldri,
til tre trollsterke
tussem�yer,
kom fram til �ser
fra jotunheimen.

Hnefatafl
Utstyr: spillebrett og brikker.

Hnefatafl var popul�rt i Skandinavia s� tidlig som �r 400 e.Kr., og vikingene brakte det med seg til land de erobret. Gjennom �rhundrene forandret spillet seg og forskjellige versjoner er funnet i utgravninger p� steder fra Irland i vest til Ukraina i �st.

I manuskripter blir spillet av og til nevnt og omtalt som Hnefatafl eller ?Kongens bord?. Det hadde sin storhetstid i landene i Nord-Europa under middelalderen. Spillet begynte � miste sin popularitet i det 11. �rhundre da sjakk ble mer og mer utbredt. Det fortsatte imidlertid lenge � bli brukt p� avsidesliggende steder. Hnefatafl ble registrert brukt, av akademikere, siste gang i Wales i 1587 og i Lappland i 1723.

Spillebrettet har antakelig hatt svarte og r�de ruter. I et h�ndskrift av Fridtjov den fr�knes saga sier Fridtjov at han vil sitte p� den fagre ruta, og mener da antakelig at han spiller p� r�de ruter.

Kongens bord- brettet kan variere fra 9X9 til 19X19 ruter. 9X9 versjonen er ogs� kalt Talbut (England?)
Spillene har helt sikkert hatt mindre lokale regelforskjeller, og slik er det enn� i dag. Eks:
http://www.arild-hauge.com/vikingspill.htm
http://aagenielsen.dk/hnefatafl.html#regler

Tablut
Utstyr: spillebrett og brikker.

Versjon av Hnefatafl 9X9 ruters brett.
http://www.foteviken.se/art_50_99/viking_art84b.htm

Halatafl
Utstyr: spillebrett og brikker.

Halatafl er et jaktspill. Det finnes i mange varianter bl.a. med flere brikker. Spillet handler om noen gjess som samlet skal forsvare seg mot en rev, eller om man vil en rev som jakter p� en gruppe gjess.
http://www.arild-hauge.com/vikingspill.htm

M�lle (Kvarn, Muhle)
Utstyr: spillebrett og brikker.

G�r ikke n�rmere inn p� m�lle, enn at det er funnet p� baksiden av Hnefataflbrettet i Gokkstadskipet.

Sjakk
Utstyr: spillebrett og brikker.

G�r ikke n�rmere inn p� sjakk, enn at det er funnet sjakkbrikker i norr�nne graver, bla. Av hvalrosstann.

Ski Passer for barn.
Utstyr: Ski, en kort sparkeski med pels under, og en lang glideski, og en lang stav.

Kan kombineres med �kse- eller spydkast, som �skiskyting�, og i fart.

Islegger Passer for barn

Leggbein til ku, hest eller elg, med festeanordning til bein, brukes som sk�yter.

L�ping (sprint) Passer for barn.

To kjemper l�per mot hverandre p� en p� forh�nd avtalt bane, enten en lang rett eller en oval. Kan ogs� l�pe frem og tilbake.

Kilde: Tors ferd til Utgardsloke, Tjalve l�per omkapp med Hugen (tanken).

Kappeting

To kjemper eter fra et trau, den som kommer f�rst til midtlinjen vinner.

Kilde: Tors ferd til Utgardsloke, Loke kappeter med Loge (ilden).

Kappdrikking

For alkoholholdig drikke. Den som ikke t�mmer hornet sitt, ikke vil ha p�fyll, eller spyr innend�rs, har tapt.

Kilde: Eigils saga,

V�penleik 2 eller flere pers.
Trening til strid med blankv�pen.

Vil ikke bli noe grundigere gjennomg�tt her, for intresserte les: L. M. Enoksen �Vikingtida Kampkonst, eller opps�k en blankv�pengruppe n�r deg.

Kilder: �Alle� sagaer, L. M. Enoksen �Vikingtida kampkonst�.

Mulig vikingtid:

Herre i ring 2 eller flere pers. Passer for barn.
Utstyr: Ring av tau, streker p� bakken eller lignende.

Alle deltagerne st�r i ringen, med ryggen inn mot midten, ved klarsignal er det om � gj�re � kaste de andre ut av ringen. Hvis noen kroppsdel er n�r bakken utenfor ringen, er man ute. Den siste som st�r i ringen vinner. Det er ikke lov til � sl� sparke eller skalle motstandere.

Kilde: ??Regler fra Tegle glima v/ M. Wande.

Tautrekk 2 eller flere pers. Passer for barn.
Utstyr: tau.

Vanlig tautrekking.

Kilde: ?

Grensekamp flere pers. Passer for barn.
Utstyr: Tau eller annen grenseline

Kjempene deles opp i to lag, et p� hver side av grensen. Poenget er � trekke motstanderens deltagere over grenselinja, de er da ute (evt hurtigversjon: de blir overf�rt til det andre laget).

Kilde: ??Regler fra Tegle glima v/ M. Wande.

Slippstokk 2 pers. Passer for barn.
Utstyr: Pinne ca 20- 25 cm lang, markert midtpunkt, skr�nende eller avrundet fra midtpunkt og ut mot endene. (pinnen kan dyppes i sm�r)

Kjempene tar tak med sin sterkeste h�nd, ikke over midtpunktet p� slippstokken. Kun en h�nd p� pinnen. Det er ikke lov til � sl�, sparke eller skalle. Vinneren er den som st�r igjen med slippstokken. Alternativ regel: det er ikke lov � g� under sin egen arm.

Kilde: ??Regler fra Tegle glima v/ M. Wande.

Sparke Bleistre 2 pers. Kommer fra Gotland, og betyr sparke bakover. Passer for barn.
Utstyr: Tau ca 12-15 m som er spleiset (eller knytt) til en ring.

Tauet skal v�re krysset p� midten. Ta s� tak i tauet med tomlene utover, snu hendene s� tomlene er inn og legg p� bakken. Ta de to l�kkene rundt f�ttene, og midtstykket i hendene, g� fremover , og trekk opp over til du har �nsket lengdetau � holde i, bare fots�lene kan v�re i bakken. N�r leken starter er det om � gj�re � sparke bakover til motstanderen mister balansen.

Kilde: ??Gotland?Regler fra Tegle glima v/ M. Wande.

Tautrekk p� stubbe 2 pers. Passer for barn.
Utstyr: to l�se rundkubber, store nok til � st� p� med begge f�ttene, tau 12-15 m som er spleiset (eller knytt) til en ring.

Plasser kubbene 3-4 meter ifra hverandre, tauet skal ligge rundt begge kubbene, med ca like mye bak hver stubbe. (evt kan et langt tau knytes i hver kubbe)
Kjempene tar plass p� hver sin kubbe, og tar tak i tauet med begge hender. Den som f�rst detter av stubben har tapt.
Siden tauet g�r rundt (eller er knytt i) stubben vil en av kjempene tape uansett.

Kilde: ??Regler fra Tegle glima v/ M. Wande.

Okse trekk 2 pers. Passer for barn.
Utstyr: Tau ca 12-15 m som er spleiset (eller knytt) til en ring.

Tauet bak nakken, og foran armene, som en ryggsekk (estisk: mellom beina). Kjempene pr�ver � dra motkjempen over midtlinje.

Kilde: ??Regler fra Tegle glima v/ M. Wande.

Tyrtrekk 2 pers.
Utstyr: Tau ca 12-15 m som er spleiset (eller knytt) til en ring.

Tauet bak nakken, kjempene har ansiktet mot hverandre. Kjempene pr�ver � dra motkjempen over midtlinje.
Kan v�re hardt for nakken, da det er lov med triks (type slippe opp og dra til). Man kan slippe opp s� den andre mister balansen, og vinne p� det.

Kilde: ??Regler fra Tegle glima v/ M. Wande.

4-trekk 4 pers. Passer for barn.
Utstyr: tau ca 2 m, som er spleiset (eller knytt) til en ring, fire markeringspinner.

Deltagerene tar tak i tauet med hver sin h�nd, kun en h�nd pr deltager, det er ikke lov � bytte h�nd under leken. En kroppslengde fra deltagerene settes en markeringspinne pr deltager. Den som f�rst f�r tak i sin markeringspinne vinner.

Kilde: ??Regler fra Tegle glima v/ M. Wande.

Rytter trekk 6 pers. Passer for barn.
Utstyr: en liten ring av tau eller vidjer.

To personer utgj�r en hest, en er rytter, alts� tre pers p� hvert lag. Hver rytter har en h�nd p� ringen, hestene trekker til hver sin kant, g�r hesten i stykker, eller en slipper ringen, har de tapt.

Kilde: ??Regler fra Tegle glima v/ M. Wande.

Temme stuter 4 pers. Passer for barn.
Utstyr: en alen lang kjepp.

To pers p� hvert lag, en er �tyr� den andre ligger med ansiktet opp p� ryggen av denne. De som liggertar tak i en pinne, inner eller yttertak, �trekkdyra� drar i hver sin retning, �rytterne holder i pinnen. Den som blir dratt av sitt trekkdyr, eller slipper taket i pinnen taper.

Kilde: ??Regler fra Tegle glima v/ M. Wande.

Skjeggtrekk 2 pers.

Kjempene st�r skulder ved skulder, med ansiktene vendt samme vei. Kjempene tar en arm rundt hodet p� motstanderen, med et solid grep om skjegget. Den som gir seg eller flytter p� f�ttene har tapt. Kan varieres med munntrekk, �retrekk o.l.

Kilde: ??Regler fra Tegle glima v/ M. Wande.

G� over pinnen flere enn 2 pers. Passer for barn.
Utstyr: en kosteskaft lang kjepp.

Man holder en kjepp/skaft foran seg med begge tommlene pekende utover, s� skal man g� over kjeppen med begge beina, l�fte kjeppen rundt ryggen og hodet, slik at man st�r med pinnen foran seg igjen. Deretter skal man ta et bein rundt en arm, og innenfor stokken igjen. S� m� stokken over hodet og kneet, f�r man tar det siste beinet over stokken og st�r i utgangsposisjon. Det er lov til � gli grepet p� stokken, men ikke bytte/slippe grepet.
Er det fler enn to som greier det, gj�r de det samtidig til en har vunnet.

Kilde: ??Regler fra Tegle glima v/ M. Wande.

G� under pinnen Fra 1 pers. Passer for barn.
Utstyr: en kosteskaft lang kjepp.

Kjempen(e) tar tak som p� et �kseskaft p� kjeppen, setter den i bakken, slik at begge tomlene peker ned. S� m� de, ved hjelp av skritt f�re hodet sitt under armene, og opp p� den andre siden. P�enget med leken er � se hvor langt ned en kommer.
Er man alene flytter man den �verste h�nda under den nederste, f�r man g�r tilbake. S� ser man hvor langt ned man kommer.
Er det flere deltagere, g�r hver kjempe under pinnen en gang f�r neste tar grep med sin nederste h�nd under foreg�ende kjempes nederste h�nd.

Kilde: ??Regler fra Tegle glima v/ M. Wande.

Lugge bj�rn Fra 1 pers. Passer for barn.
Utstyr: en kosteskaft lang kjepp.

Man holder kjeppen p� baksiden av kn�rne, og b�yer beina slik at pinnen holdes fast av beina. S� tar en armene p� lignende vis, og holder p� pinnen med albuene. Derretter slal en slippe seg ned p� rompa, slik at ingenting annet er i bakken.
Oppgaven er � komme seg opp p� fots�lene igjen, uten � slippe grepet i stokken.

Kilde: ??Regler fra Tegle glima v/ M. Wande.

F�de bj�rn 3 pers. Pr lag.

En legger seg p� rygg p� bakken, �bj�rneungen� legger seg med brystet p� magen til denne, og s� legger den siste seg opp� der igjen med ansikt og f�tter motsatt av den som ligger under. Den underste tar tak i beina til den �verste, som tar tak i beina til den underste, og holder s� hardt som mulig.
Bj�rnungen skal da komme seg ut og l�s, bli f�dt.

Kilde: ?

R�vkrok 2 pers. Passer for barn.
Intet utstyr.
?
Kjempene legger seg p� bakken, skulder mot skulder, med hodene hver sin vei. Med det beinet n�rmest motstanderen skal de fors�ke � hekte motstanderens bein, og slik dra denne rundt i en baklengs kollb�tte.

Kilde: ?

Fingerkrok 2 pres. Passer for barn.
Intet utstyr.

Kjempene st�r og kroker en finger rundt motstanderens finger, den som slipper taket eller gir seg har tapt.

Kilde: ?

Kravle over linjen fra 2 pers.
Utstyr: en kjepp eller tau eller annen linje p� bakken.

Kr�la �ver linjen �r n�r man l�gger alla deltagare med n�san vid en linje/rep. Man greppar sina f�tter med h�nderna (bakom ryggen) p� s� vis att man endast har kroppen i marken. Sen g�ller det att snabbast krypa �ver linjen som man ligger med n�san framf�r.

Sn�ballskrig flere enn 2 pers. Passer for barn.
Utstyr: Forutsetter sn�, en sn�borg, sn�baller (uten grus eller is) en grankvist, og en furukvist.

Kjempene blir delt opp i to lag, det ene skal fosvare borgen, det andre angriper. Hvert lag har hver sin kvist som sin �fane�. Det laget som f�rst f�r tak i motstanderens fane (kvist) vinner. Det er lov til � kaste sn�baller, men for � f� en motspiller ut m� du maule denne med sn� i ansiktet. Blir man maulet i ansiktet er man ute (d�d).

Dette er f�rst dokumentert p� 1500-tallet, men er sansynligvis en form for tening p� � storme borger og befestninger, noe vikingene hadde bruk for.

Kilde: L. M. Enoksen �Vikingarnas Kampkonst�, Olaus Magnus om nordiske folkenes historie (1. bok, 23. kap.)

Hanke bein

Hanka ben �r n�r alla deltagare har h�nderna p� ryggen och m�let �r att medelst krokben (eller kroppsknuffar) f�lla de andra motst�ndarna.

Middelalder:

Pavens lue Minimum 5 pers.
Utstyr: Lue

Man velger en pave, og deler resten av deltagerne inn i to jevne lag, sveitsergarden (som forsvarer paven) og de f�le herdningene som skal fors�ke � ta lua til paven.

Renne storhjul 2 pers. P� hvert lag. Passer for barn.
Utstyr: startstrek og m�lstrek.

Det er to prsoner p� hvert lag, den ene legger seg p� rygg, med rompa innenfor startstreken og strekker opp beina. Den andre stiller seg med t�rne mot skuldrene til lagkamraten, og begge tar tak rundt den andres ankler. S� skal lagene, p� gitt signal rulle som hjul mot m�llinjen. F�rst i m�l vinner.

Kilde: ??Regler fra Tegle glima v/ M. Wande.

Markus vil du ha en daskus? (Ask, vil du ha en dask?) 2 pers. Passer for barn.
Utstyr: kiste, benk eller lignende, 2 �yebind, og to sekker med ull.

Kjempene skal ha p� �yenbind, slik at de ikke kan se, en h�nd m� alltid v�re p� kista, i den andre holder de sekken.
Man m� trekke om hvem som begynner.
Den som begynner skal si �Marcus vil du ha en daskus?�, Motkjempen m� da svare �Ja�, f�r slaget kan utdeles etter lyden. Blir det treff m� den truffne si �Au�, og da er det samme til � sp�rre og sl�, men blir det bomslag er det den andres tur til � sl�.
Den som f�rst blir truffet av 3,5 eller annet avtalt, har tap, det samme om en gir seg.

Kilde: ??Regler fra Tegle glima v/ M. Wande.

Har du v�rt i Tyskland? 2 pers. Passer for barn.
Intet utstyr.

Kjempene sitter i skredder stilling, mot hverandre, slik at de med fingertuppene kan n� motstanderens skuldre.
Man m� trekke om hvem som begynner.
Den som begynner (1)skal si �(navnet til motspilleren) har du v�rt i Tyskland?�, hvorp� motkjempen (2) m� svare �Ja�
1 �Hva kj�pte du der?�
2 �(hva som helst, feks salt)�
1 �Har du papirer p� det?�
2 �Ja�
I det 2 har sagt �Ja� siste gangen m� denn kaste seg bakover i en kolb�tte, 1 skal da br�ve � klaske h�ndflata si imot skinka til motstanderen, for � �stemple� papirene.
S� byttes rollene om i neste runde, best av 3, 5 eller annet avtalt vinner.

Kilde: ??Regler fra Tegle glima v/ M. Wande.

Sl� p� b�tta 3 eller flere pers. Passer for barn.
Utstyr: b�tte (plankebit, gryte, noe det blir lyd av � sl� p�), 30 cm kjepp til hver deltager, �yebind, tau, sekk med ull.

En er n�ytral, ikke deltagende i leken, og st�r over b�tta, med �yenbind, og svinger tauet med sekken bundet p� i enden rundt over hodet. Det er denne som sier ifra om n�r det kan begynnes. Kjempene i leken m� ha en ca 20-30 cm pinne i h�nda, disse skal da fors�ke � sl� p� b�tta uten � bli truffet av tauet eller sekken. Blir du truffet er du ute. Den som f�rst sl�r p� b�tta 3 ganger, vinner. Mellom hver gang du har sl�tt p� b�tta m� du komme deg utenfor omr�det sekken blir slunget rundt i, f�r du kan g� inn � sl� p� nytt.

Kilde: ??Regler fra Tegle glima v/ M. Wande.

G� joda rundt 2 pers. pr lag.

En st�r og er �Jorda�, den andre skal klatre opp brystet, over hodet, ned ryggen, og opp igjen, rundt tre ganger, uten � v�re n�r bakken. De to personene kan gjerne samarbeide. Er man fra fire og oppover kan man konkurere lag mot lag.

Kilde: ??Tegle glima

G� allverdens gang fra 3 pers.
Utstyr: en kraftig planke, som ikke b�yer under en av kjempenes vekt.

To personer holder en kraftig planke p� skulderene, og utgj�r �verden�. Den ene er nordpolen, den andre sydpolen. Tredjemann skal klatre opp ryggen til den ene �polen�, komme seg over planken, ned ryggen til den andre �polen�, uten � v�re n�r bakken, opp brystet, over planken igjen, og ned ryggen til den �polen� han klatret opp.

Kilde: ??Tegle glima

Spenne muskel fra 2 pers.
Utstyr: Kniv, m�lestokk eller vegg.

En person sitter p� kn�rne, med oppbrettet arm, og spenner biceps. Lekleder m�ler ved hjelp av m�lestokken en h�ndbredde over armen med spissen av kniven. Derifra skal kniven slippes p� muskelen. Kommer det ut blod er deltageren ute. For hver runde �kes slipph�yden med en h�ndsbredd. Leken fortsetter til man har bare vinneren igjen.

Kilde: ??Tegle glima

Plukke kniv (Picka kniv) fra 2 pers.
Utstyr: Kniv, vegg, stokk eller planke, en alen lang kjepp.

Stikk kniven i veggen, stokken eller planken, ca et skritt over bakken. Kjempene m� st� og holde kjeppen mellom beina, med begge hender bak kroppen, slik at pinnen stikker ut foran mellom beina. S� skal kjempen med hjelp av pinnen sl� ut kniven. For hver runde �kes h�yden til kniven med en h�ndsbredd.

Kilde: ??Tegle glima

Nyere?:

Gjemsel 13 Passer for barn. Flere deltagere.
Intet utstyr.

Som i vanlig gjemse er det en som �st�r�, denne holder seg for �ynene og teller til tretten, samtidig som de andre deltagerne l�per og gjemmer seg.
N�r den som st�r har telt ferdig, st�r denne p� plassen sin og ser etter de som har gjemt seg, ser han noen roper han det ut. Den f�rste som blir sett skal st�, hvis han ikke ser noen, roper han �jeg g�r tre skritt�, hvorp� han gj�r det i valgfri rettning. Ser han ingen da heller, skal han rope ut �Jeg teller til tolv!�, og s� gj�re det.
De som har gjemt seg m�, mens han teller l�pe frem og ta p� den som teller f�r de kan gjemme seg igjen.
Ser han ingen denne gangen heller teller han til elve, osv.

Kilde: Regler fra Tegle glima v/ M. Wande.

For flere kilder se:

Bertil Wahlqvist; Vikingarnas lekar, vikingen som idrottare. Atlantis Stockholm 1978, 1993
Maximilian Stejskal; Folklig idrott, en etno-sociologisk unders�kning av den finlandssvenska allmogens manliga friluftslekar, s�rskilt under sommarhalv�ret, deras milj� och tradition i belysning av idrottens allm�nna hitoriska f�r�ndring och sociala betydelse. Helsingfors/Borg� 1954
Carl-Herman Tillhagen; Svenska folklekar och danser Vol 1 och 2. Stockholm 1954.

Historiske leker. Del 1

06.01.2011 kl.09:44 i Vikingsida mi
Ingen kommentarer

Ei samling leikar f�rt i penn av Jonas Berlin

F�r vikingtid har vi ingen dokumenterte leker, om man ser bort fra visse tolkninger av helleristninger, i Norden. Derfor starter jeg med vikingtid, s� leker de kansje hadde i vinkingtid, men dokumentert i middelalderen, f�r jeg g�r over til rene middelalderleker og avslutter med noen nyere som ogs� er morsomme.

Historiske leker er ikke bare lek og morro, de er ogs� en god m�te � holde kroppen i form p�, de utfordrer tankene, balansen, styrken, utholdenheten, samarbeidsevnen, smidigheten og ikke minst konkurranseinstingtet.
Noen av disse lekene passer ikke for alle, hver enkelt m� kjenne sin egen kropp, og sine begrensninger, det er ikke dermed sagt at man ikke skal t�ye grensene. Det er det man blir bedre av! Lekene passer i utgangspunktet for alle aldere, men ikke alle lekene passer for de minste barna.
I en del av lekene kan det v�re greit med en dommer.
Lekene gj�r det g�y � f� b�de muskelstrekker og bl�merker!
Men fremfor alt er disse styrkepr�vene undeholdende b�de � se p� og � utf�re.

Om lek i vikingtiden
I vikingenes v�rden g�r leker og idretter h�nd i h�nd. (Selv om idrett var et vidt begrep som
ogs� omfattet skaldskap, h�ndtverk, v�penkyndighet samt det � kjenne runenes hemligheter, leker var mere styrkepr�ver, smidighets�velser, kroppsbeherskelse, balanse�velser o.l.)
En g�rd som mange personer drev med leker p� ble sett p� som mektig. Den viste at den hadde mange v�penf�re menn, klare til dyst.
Leker og idretter var en integrert del av vikingenes liv. Det var bakgrunnen til deres fysikk, og kroppsbeherskelse, det var ogs� derfor s� h�yt v�rdsatt av krigerklasse, h�vdinger og konger. Mange leker var �velse for strid.

Om nid og �re.
Nid er det motsatte av hva du forventer av en �refull mann. F.eks. � drepe en v�penl�s mann, ville v�re en nid-gjerning. En niding er en som har utf�rt/utf�rer nid. Det var det v�rste man kunne kalle en person i forntids norden. Ble det allment akseptert at du var en niding, �nsket ikke samfunnet � ha med deg � gj�re. Ikke slik at du ble fredl�s (selv om det sikkert var lettere for en niding), Men mere det at ingen vil handle med en svindler, eller spille med en juksemaker. � reise nidstang var den v�rste forn�rmelsen du kunne gi noen.
Vikingtidens leker var trening for kamp, jakt o.l., og var selvf�lgelig ikke �nskelig � skade sine kampfeller. Dette kunne man tape p� i fremtidige voldelige treffninger, eller at noen ikke klarte � utf�re sine oppgaver under jakt. En del av lekene har stort skadepotensial, og m� derfor utf�res av personer som man stoler p� i s� m�te.
Gikk du til vennskapelig leik eller tak (bryting), var det siste du �nsket � kjempe med en niding som gikk inn for � skade deg. Det er derfor viktig (i dag ogs�) at kjempene har en viss f�lelse av �re; at man ikke �nsker � skade hverandre eller v�rre.
I f�lge sagaene kunne brudd p� denne skikken f�re til blodhevn (Egils saga). S� det var nok i tilegg til �ren, en prevantiv kraft som motvirket lysten til � vinne for en hver pris.

En egen lov om leik og bryting er funnet n�dvendig i den f�rste bevarte lovsamlingen i Norden, selve loven (og paragrafen) er sikkert eldre.

�N�r en man g�r til tak eller leik av sin vilje, deltar han ikke lengre enn han selv vil. Da skal han selv b�re ansvaret om, s�vidt det ikke var den andres mening � tilf�re han kroppsskade eller bane-da regnes det ikke lenger som leik.�
Fra Gr�g�s, lovsamling fra Island 1117.

Vikingtid:

Vikingtids leiker innledes alltid med � �Handsale grid�, som er et hellig l�fte om at den kommende kampen skal utkjempes �rlig og uten vonde intensjoner.

Bryting (Glima) 2 eller flere pers.
Krever ikke utstyr.

Skr�lingbryt Passer for barn.
Kjempene stiller opp skulder mot skulder, med ansiktene vendt hver sin vei, s� tar man tak i motstanderens h�nd (som i h�ndbak), s� er det om � gj�re � f� motstanderen ut av balanse.
Den som f�rst r�rer ett bein ( eller det innerste) har tapt, eller har noe annet enn fots�lene i bakken.
Kan varieres med Handsala grid-tak istedenfor h�ndbaktak.
Trener styrke og balanse.

Kilder: ?Gr�nland?.?

Ryggtak / Skuldertak
Kjempene stiller opp bryst mot bryst, med ett bein mellom motstanderens, kjempene tar tak over skulde og under arm. Den f�rste som slipper taket eller er i bakken med noe annet enn fots�lene har tapt. Skalling er ikke lov.
Trener styrke og balanse. I vennlig dyst slipper man taket f�r motstanderen landeri bakken ved kast, slik at denne unng�r � f� knokene kj�rt opp i ryggen.

Kilder: L. M. Enoksen �Vikingarnas stridskonst�. S. Sturlasson Tors ferd til Utg�rdloke, det som omhandler Tors kamp med Ella. Brytekamp, livtak med alderdommen.

Beltetak
Samme som forrige, men med tak i Motstanderens belte.

Kilder: L. M. Enoksen �Vikingarnas stridskonst�.

Broktak (klassisk Glima)

Kan utf�res med belte og reim rundt l�ret.
Samme som over, men med en h�nd p� beltet (bukselinningen) og en p� l�ret.

Att g� i cirkel �r vad jag har l�rt mig att man g�r i klassiks glimabrottning. (Den d�r man har en hand p� motst�ndarens b�lte och en p� l�ret) Man tar grepp och d� s�ger domaren ?sveifla?. D� b�rjar motst�ndarna att ?gunga? medsols, tills domaren s�ger ?glima!?. D� b�rjar sj�lva brottningen/kasten.

Kilder: L. M. Enoksen �Vikingarnas stridskonst�.

Kragetak
Samme som over, men med begge hendene i et godt tak i motstanderens krage.

Kilde: Markus Wande, Tegle glima.

Laustak
Fribryting. For � vinne m� du f� motstanderen i bakken, og komme deg unna s� han ikke f�r tak i deg igjen. Som lek er det forbudt � sl�, sparke tr�kke og skalle.
Kan g� hardt for seg, ikke for hvem som helst, b�r v�re litt trent i nakken.
Trener styrke, balanse og kjappe avgj�relser.

Kilder: L. M. Enoksen �Vikingarnas stridskonst�.

Drakamp

Dra kjevle (Dra hank) 2pers. Passer for barn.
Utstyr: en alenlang kraftig kjepp

to personer sitter p� bakken vendt mot hverandre, Hver kjempe har fots�lene sine mot den andre kjempes fots�ler. Enten innertak, eller yttertak (egentlig et av hver). Den f�rste som l�fter rompa til motstanderen vinner. Du kan ogs� tape p� � slippe kjevlen.
Trener rygg og armstyrke.

Kilder: L. M. Enoksen �Vikingarnas stridskonst�. Markus Wande, Tegle glima.

Dra hank 2pers. Passer for barn.
Utstyr: en liten ring av tau eller vidjer

Utf�res p� samme m�te som ovenfor, men med en ring istedenfor kjepp.

Kilder: L. M. Enoksen �Vikingarnas stridskonst�.

Dra h�ndkjevle 2pers. Passer for barn.
Intet utstyr

Utf�res p� samme m�te som ovenfor, men kjempene har grep om hverandres underarm i et �handsalagrid-grep�.

Kilder: L. M. Enoksen �Vikingarnas stridskonst�.
Saxo Gramaticus �Frode fredegods saga� (5. Gesta Danorum)

Trekke skinn flere pers. Passer for barn.
Utstyr: et sterkt skinn, kan v�re r�tt.

Alle mot alle. Kjempene kan ha en h�nd p� skinnet, det er ikke lov � bytte h�nd underveis. Den som st�r igjen med skinnet vinner. Det er ikke lov med slag, spark eller skalling.
Alternativ regel: Det er ikke lov � �l�se� skinnet under armene.
Trener hele kroppen.

Kilder: L. M. Enoksen �Vikingarnas stridskonst�. I f�lge Saxo (8. Gesta Danorum)Trollene i utg�rds favoritt idrett.

Lokedrag 2 gutter/menn..
Utstyr: en sterk tr�d/hyssing e.l.

Passer best p� utdikkningslag o.l. Ikke helt som Loke gjorde det, men justert for ikke � f� dyrev�rnet p� nakken.
Kjempene knyter en sterk tr�d om pungen p� seg; s� er det � trekke motstanderen over midtlinjen, eller til en gir seg ?

Kilder: Lokes drag med en geit for � f� skade til � le? Markus Wande, Tegle glima.

Knattleikr (ballspill) ca 10 pers. minimium
Utstyr: ball (hard, type l�r, tau eller t�y, to m�l-type am fotball, en slagspade (et kort flatt balltre) til hver deltager.

Fritt oversatt fr� Viking heritage Magazine 3/02 Av Skafti Helgason

I dei islandske kjeldene h�yrer vi ofte om s�kalla knattleik. Denne leiken blei mest driven p� isen seint om hausten og vinteren. Knattleiken spela ein med ein liten, hard ball, knatt, og balltre. Ein kunne sl� ballen med balltreet, eller kaste eller sparke den. Det var to lag som spela mot kvarandre, men alltid mann mot mann. Den som fekk ballen over motpartens m�l, hadde vunne. Dette var eit hardt spel, der deltakarane kunne f� store skadar i samanst�ytane. Det var ofte eit stort publikum p� desse tevlingane.

Knattleikr er et ballspill som spilles p� en bane 40 � 15 skritt med et rugbyliknande m�l p� hver langside. M�let er laga av to st�ende stokker og en tverrstokk 6ft over bakken.

Ballen er laga av l�r, tau eller t�y (eller tova) og er omtrent p� en st�rrelse med en tennisball. En har lov til og spille utenfor sidelinjene men kommer ballen over endelinjene m� spillet stoppes og det lag som har den halvdelen av banen f�r overtar ballen. Spillerne har h�rband av stoff, hvert lag sin farge.

F�r spillet begynner blir laga enige om motstanderne, Sik at hver spiller har sin motspiller � ha hovedansvaret for. Det er to lag p� banen med fem spillere p� hvert lag. En kan ha s� mange reserver en �nsker og en kan bytte spillere n�r en vil gjennom hele spillet. N�r en spiller vil forlate banen gj�r han det, og gir da sin slagspade til neste spiller, som da tar hans plass p� laget. En spilleder (dommer) er utpeikt av begge lag og laga velger kapteiner. Kapteinane kan n�r som helst utpeke en annen spiller som kaptein og forlate banen.
Alle spillerne har Slagspader og ballen kan en sparke, kaste eller sl� med spaden. Eineste m�te en kan skore m�l er ved slag med spaden over tverrstanga. Ballen kan b�res i h�nda tre skritt f�r den blir kasta eller sl�tt.

Enligt mig sj�lv och m�nga andra knattleikrspelare kan man f�rdas MED bollen endast om man balanserar eller studsar den p� spaden under tiden. Det finns inga k�llor p� detta men om man j�mf�r med det man tror �r utvecklingar av knattleikr (dvs: hockey hurling och la crosse) s� �r det troligt att klubborna anv�ndes till detta. Men det finns lika lite bel�gg f�r detta som f�r att man f�r ta 3 steg med bollen i handen, s� det �r bara att v�lja vilken regel man helst vill till�mpa. ( M. Wande) _

F�r kampen begynner plasserer en ballen p� midten av banen. Kapteinane st�r Hver fem skritt fra ballen p� motstanderen sin halvdel av banen, og n�r spillederen bl�ser i hornet m� de kjempe seg fram til ballen. Alle spillerne m� v�re p� sin side av banen til ballen er i spill. N�r som helst, eller om spillet blir for voldelig, (eller kjedelig) kan spillederen avbryte spillett og starte p� nytt.

En spiller som mener seg utsatt for un�dvendig voldelig angrep, kan skrike ut �Nid!�, da skal spillet pause, mens begge lag og dommer avgj�r om det virkelig var nid. Er det nid, skal den forulempede utf�re det samme p� �nidingen�, som over grepet var.(Lagt til av JB, kilde: M.Wande)

En kan takle motstanderen med overkroppen og det er ikke lov og sl� motstanderen med slagspade eller sparke med vilje.
Spillet varer til ett av laga har skora tre m�l.

Soga fortel at d� Egil Skallagrimsson var 12 �r gammal, spela han knattleik saman med kameraten Tord mot faren, Skallagrim. Dei to unge fekk overtaket, men mot kvelden voks kreftene hos Skallagrim, og han kasta Tord s� hardt at han d�ydde. D� far og son sidan om kvelden kom heim til garden, var Egil ovleg sint. Han gjekk rett inn i eldhuset og drap ein av Skallagrims beste vener. P� denne m�ten var likevekta gjenoppretta, men far og son sa ikkje meir til kvarandre den vinteren.

Arild Hauge sier:

KNATTLEIKR
Knattleikr betyr ballspill og var et sv�rt popul�rt ballspill blant vikingene. Det ble spilt b�de av barn og voksne, og underlaget de spilte p�, kunne v�re b�de is og gress. Fra Vest-Island fortelles det at p� Lekskalvollane var det faste �rlige turneringer som varte i 14 dager. Det er sv�rt lite vi kjenner til reglene for spillet i dag, men det som er kjent er:

De brukte en hard ball som ble sl�tt med et balltre.
De brukte en bane som var avgrenset og markert med streker.
Det ble spilt b�de p� is og gress.
Spillerne delte seg i lag.
De spilte oftest to mot to, men flere kunne delta.
Motstanderen som ikke hadde ballen, skulle pr�ve � fange og kaste ballen med hendene.
Hard kroppskontakt var tillatt i kampen om ballen.
Den sterkeste hadde st�rst sjanse til � vinne kampen om ballen.
De hadde utvisninger i utvisningsboks.
De hadde en kaptein p� hvert lag.
De kledde seg om til kampen.
Spillet kunne vare fra morgen til kveld

Trener hele kroppen.

Kilde knattleik: Skafti Helgasson, Arild Hauge og Markus Wande, Tegle glima..

Se ellers Egilssaga kap 40. og H�lfdanar saga Eysteinssonar

Hopp min 2 pers. Passer for barn.

Lengde, stillest�ende forover og bakover.
Utstyr: Markeringspinne til hver deltager, �planke�.

Kjempene st�r ved planken og hopper s� langt de kan. Kjempene m� lande p� beina, uten noe annet enn fots�lene i bakken, for at hoppet skal gjelde. Hopplengden markeres med pinne, lengst hopp vinner. Kjempene skal pr�ve hopp forover og bakover.
Baklengshopp er spesiellt � utf�re.

H�yde, stillest�ende forover og bakover
Utstyr: Tre pinner som en H og hoppe over.

Kjempene st�r ved planken og hopper s� h�yt de kan. De som holder den horeisontale pinnen bruker de andre pinnene til � �m�le� h�yden. Kjempene m� lande p� beina, uten noe annet enn fots�lene i bakken for at hoppet skal gjelde. H�yden �kes med en h�ndsbredd hver gang. H�yeste hopp vinner. Kjempene skal pr�ve hopp forover og bakover.
Baklengshopp er spesiellt � utf�re.

Enbeinthopp (trestegs)
Utstyr: Markeringspinne til hver deltager, �planke�.

Kjempene kan ta s� langt till�p de m�tte �nske, ta sats p� begge bena f�r planka, og �hink� tre hopp.
� �hinke� lengde er noe kroppen ikke vil?

Kilde hopp: Orvar Odds saga, om et krigerf�lge som venter: Noen pr�vde sine krefter med hopp, andre sprang, noen kastet med store steiner og andre skj�t piler med den spente buen.
Nj�lssaga, om Gunnar fra lidarene sies det at han kunne hoppe sin egen h�yde, b�de forover og bakover i full h�rbunad. Regler fra Tegle glima v/ M. Wande.

Sv�mming min 2 pers

Lengde
Sv�mmerne sv�mmer s� langt de t�r utover, f�r de snur.

Dykking
Sv�mmerne sv�mmer s� langt, og s� lang tid som mulig under vann.

Bryting p� dypt vann
Kjempene sv�mmer ut p� dypt vann, og bryter. Om � gj�re � holde motstanderen under vann til denne overgir seg.
Farlig: Du har ikke lov til � kjempe lenger enn at hvis motstanderen besvimer, m� du ha krefter til � f� han til land.

Kilder sv�mming: L. M. Enoksen �Vikingarnas stridskonst�. Orvar Odds saga, Laxd�lsaga.

Kast 2 eller flere pers. Passer for barn.
av stein og stokk, lengde og blink

Kilde: Orvar Odds saga, om et krigerf�lge som venter: Noen pr�vde sine krefter med hopp, andre sprang, noen kastet med store steiner og andre skj�t piler med den spente buen.

Skyting 2 eller flere pers. Passer for barn.

Bue lengde, blink og gjennomtrengning
Spyd lengde, blink og p� m�l skjult bak skjold
Slynge lengde og blink

Kilde: Orvar Odds saga, om et krigerf�lge som venter: Noen pr�vde sine krefter med hopp, andre sprang, noen kastet med store steiner og andre skj�t piler med den spente buen.

Del to er her snart.

Vikingmarknader 2011

05.01.2011 kl.19:25 i Vikingsida mi
6 kommentarer

Min gode venn Hans Gunnar har laga ein liste over viking. og middelalderkarnader i 2011. Den har eg l�nt og legger ut her med litt tillegg.

Januar:

Februar:

19-27. Jorvik (UK)

18-19. Re Middelalderdager (N)

�

Mars:

�

April:

22-24 L�nsboda (SE)

�

May:

7-8. Ale Vikingmarked (SE)

27-29. Moesg�rd Vikingesmedetr�f (DK)

27-29 T�nsberg Middelalderfestival (N)

27-29. M�re Frie Vikinger Leikvin(N)

�

Juni:

2-5� Bj�rgvin Marknad, (N) V

10-12� M�re frie vikingar Her�y marknad.(N)

10.-12. Hemnes (N)

11-12 Hamar Middelalderfestival (N)

11-12 K�benhavn Middelaldermarked (DK)

16-20. Hafnarfjordur Iceland Viking

18-19. Oslo Middelalderfestival (N)

23-26 Trondheim(N) Viking

25-26, Lindholm H�je, Viking market (DK

�

Juli:

1-3 Stallarholmen Vikingemarked (S)

1-3. Foteviken (S)

9-10. Birka Vikingemarked (S)

8-10, Bronseplassen, Viking market (N)

14-17 Gudvangen Vikingemarked, (N)

23-24 V�rmland Vikingating (S)

24-31 Numedal middelalder (N)

26-31 Stikklestad middelalder (N)

28-31 Ask�y Vikingmarked (N)

29-31 Borg vikingmarked Eidet (N)

30-31 Moesg�rd Vikingetr�f, (DK)

29-31 Saltvik Vikingamarknad (�land)

�

August:

‎1-8,� Ribe (DK)

5-7, Wolin festiwal Wikingow, Viking and Slavic (PL)

5-7, Lofoten vikingfestival, (N)

7-14. Medeltidsveckan, Visby (S)

13-14 Bork Havn (DK)

�

September:

2-4. Lillestr�m (N) Viking

�

Vi sees i viking til sommaren.

�

Ein bergteken jegar.

03.01.2011 kl.00:47 i Vikingsida mi
Ingen kommentarer

Godt nytt �r.

For noen dagar fekk dere�ei lita novelle om livet i skogen. Her kjem eit lite dikt som handlar mye�om det same.�

God lesing.

�

Ein bergteken jegar.

�

Gr� stakken

lyst h�r over vove sjal

kurumpa.

Forsvann mellom furu og berg,

kvar gjekk du vene.

�

H�ret ditt

strauk over meg

og eg vakna

inn i augo dine.

Vannet sov i morgonr�den.

�

Mjuke bryst

strauk over meg

og du la varmen din

inntil meg

vi var eitt.

�

Huldra, eg kjem

eg kjem inn i villskogen

der orrfuglen leikar

og �ksa s�v.

Eg kjem.

�

Eg kjem over myra

ved bl�svart vannet

der svalene stryk vassflata

og fisken vaker.

�

Eg kjem.

Eg kjem bergteken

Godt nytt �r

31.12.2010 kl.16:06 i Vikingsida mi
Ingen kommentarer

Eg vil med denne videosnutten ynskje dere alle godt nytt �r. og takke for det gamle

Ein haustkveld

30.12.2010 kl.18:14 i Vikingsida mi
5 kommentarer

�

Mjuk haust, gylne og gule lauvblad stryk himmelen og blir fanga av sola. Sine d�yande str�lar.

Stille vatn, bj�rk st�ande p� myr der trana dansar og myrsnipa syng stille i lyngen. N� er den hjorten sin tumleplass. Kven spring der?

Jegeren snur seg vekk fr� b�let som lagar ein mjuk boge i skumringa. Han ser utover myra, kva var det som uroa han? Nei det var visst ingenting.

Noko lite, gr�tt, ein t�kedott, ein til, fleir og fleir forankrar seg i bj�rka.

�

Skumringa blir til natt. Jegeren legg teppet godt rundt seg og ser inn i d�yande gl�r, h�yrer plask fr� tj�rna, vaknar opp. Det var sikkert beveren. Og om ei lita stund s�v han som han aldri har s�ve f�r. Tungt og trygt inntil bj�rka.

Det er morgon, fuglane kvitrar og sola leikar i ukjent h�r. T�ka l�yser seg opp. Han har vakna og oppdaga ei ung dame som s�v slik han under bj�rka. Kor kom ho ifr�? Mjuke linjer i kropp og i ansikt blir bada i sola sine kyss og ho vaknar n�r han g�r ned til tj�rna for vatn til kaffien, sprett opp og spring naken til skogs.

�

Kven var hun? Hvorfor ble hun ikkje?

Ein ny kveld, ein jeger ser i b�let. Over hovudet har han hengt ein gr� stakk og ei bluse p� ei grein.

Han legg teppet rundt seg og glir inn i s�vnen. Skumringa blir til natt og gule lauvblad leiker med m�nen p� tj�rna, og haustbrisen.

Frostroser

29.12.2010 kl.21:57 i Vikingsida mi
8 kommentarer

N�r kulda setter inn og frostroser blomar inne p� vindauga p� Gjer�, d� er det kaldt. s� kaldt at elva er gjenfrosen og det er tung sn� rundt p� alle tre og buskar.

Kraftlinjene er tjukke av is og sn� og i�tuna og i fjellet�blomar det iskristaller n�r m�nen som g�r i ne, skyn over terenget. Vinteren er her med all sin makt. og inne p� vikingreservatet er det ca ein meter med sn�. Det meste mjuk og lett puddersn�, som snart f�r eit skarelag etter nysn� og nullgrader komande dagar.

Skaren er noe eg venter p�, venter p� � kunne vandra i terenget og starte motorsaga oppe i skogen. Skjera bj�rk, ore�og hassel og trekke veden p� skaren ned til husa, kappe den i passe lange reier og gjera klart til ny vedsesong. Det trengs mye ved n�r ein tenner mange b�l.

�Det er viktig � stelle skogen og rydde n�r ein kan.�Skogsarbeidet er og god trening etter julens festing og eting. Og eg gleder meg til � tenne b�l oppe p� reservatet. koke ein kjele med kaffi og ta meg ein pause mens eg ser innover p� Tresfjordfjella, ete ein br�dblings f�r eg filer over kjedet. G� og sj� p� spor etter hjorten, r�dyra, reven og er eg heldig gaupa. Det gjer godt � v�re eitt med skogen.

Snart kjem v�ren med nytt viking�r.� Vikingane m�tet kvar andre til ting og h�pentlig f�r vi reist kokehuset p� reservatet. Vi skal arrangere to marknader i �r. og mitt h�p er at nye venner og gamle dukkar opp. Sj�lv skal vi ikkje reise s� mye i viking. Vi skal heim til Island p� Nordisk husflidsleir og s� p� slektstemne. Det er viktig � m�te slekta. Ikkje minst for barna som har stor slekt p� Island, dei ikkje kjenner s� godt til. Det blir kjekt.

N�r vi kjem heim er ikkje s� lenge til ei begynner med haustaktivitet. Vikingtref, arbeid og ny vinter.

Om jul

25.12.2010 kl.20:33 i Vikingsida mi
Ingen kommentarer

Lutefisken er fort�rt med godt tilbeh�r Eg �t litt for mye for fisken var nydelig i �r.

F�rstedag jul er slik han skal v�re. Stille dag med avslapping og julegodt. Vi har l�yst julen�ttene og ute er det minus 13 grader, frosten biter godt n�r ein beveger seg utan f�r d�ra.

Tredje dag vert det arbeid igjen. Tre dagar med arbeid venter meg og s� ferierer eg til det nye �r trer i gard. Barnebarna kjem i mellom jul og nytt �r, og d� vert vi mange fleir i huset.

I kveld skal vi spele eit nytt brettspel. Ein tradisjon vi har her i huset. Alle er med og leiker.

Dessverre m�tte eg avlyse vinterfesten, blotet inne p� Gjer� tredje juledag. Det melder flau vind og -13 grader i Tresfjorden, noe eg veit betyr minst -16 grader oppe p� garden. Der er det sirka 70. cm med pulversn� som kan begynne fyke og det blir lite kos � g� opp til tingplassen og deretter sitja i halvkaldt festlokale. L�a er ikkje s� tett eg skulle ynskja meg, noe eg f�r arbeide med f�r v�ren er her. Vinterfesten skal v�re kos og ikkje gru for forfrosne vikingar. Inne p� Gjer� er held eg varme p� r�r og vann med elektrisk omn inne p� kj�kkenet. Elles f�r huset fryse igjen n� n�r det er s� kaldt. Frostroser blomstrer p� innsida av stue og soverom. Og det trengs mye varme for � varme heile huset. Vikingane f�r ta igjen festen etter p� tinget til v�ren. Men n� blir brettspillet lagt p� spisebordet. Kaffien er komen i koppane og det vert speling til det kjem ein ny dag.

Ha ein god kveld.